Min tro har utviklet seg over mange år. Jeg vil beskrive den som nøktern og trygg. Jeg er ingen "åndelig" person, klapper ikke i hendene på kommando, roper ikke "halleluja", har aldri talt i tunger.

Som en modell for min eksistens ser jeg for meg tre sirkler: To av dem tangerer hverandre, men det er ingen overlapping. Den ene er mitt legeme (for meg ikke lenger så mye å skryte av), og den andre tilliggende sirkelen er min ånd som er guddommelig, og som jeg fikk da jeg ble en kristen, ved den såkalte gjenfødelsen (den skryter jeg gjerne av). Jeg har ingen spesiell opplevelse av når gjenfødelsen skjedde, men så er det vel heller ingen av oss som husker når vi ble født - men vi er det!

I midten er det en sirkel som overlapper både legemet og den åndelige komponenten, og den representerer sjelen, min psyke. Selv om det ikke er noen direkte forbindelse mellom legeme og ånd kan de likevel gjensidig påvirke hverandre via sjelslivet. Det er en gjengs oppfatning at dersom sjelslivet, psyken, er i et negativt modus har det en negativ effekt på kroppen vår, f.eks. kan depresjoner føre til økt sykelighet generelt. Det positive er da motsatt, nemlig at positive åndsopplevelser styrker sjelen, og derved også kan føre til positive virkninger på kroppen vår. Slike mekanismer tror jeg er grunnlaget for endel "helbredelser" idet en positiv åndelig opplevelse styrker kroppen bl.a. ved å redusere stressnivået og derved minske muskelspenninger og diverse "vondter". Erfarer man dette er det en fin opplevelse den enkelte skal takke Gud for, men det er intet "mirakel".

Utrolig mye negativt har skjedd opp gjennom årene i kristendommens navn. Med sverdet i hånd kristnet man folkeslagene og drepte annerledes troende, korsfarerne og inkvisisjonen er bare et par eksempler. Gjennom den mørke i middelalderen var det langt mellom lyspunktene i kirken, makt trumfet nestekjærlighet. Langt senere i "vår tid" ble det glade budskap igjen markedsført, men ikke uten betingelser idet miljøkontrollen kunne være sterk. Drapene som tidligere fant sted i kristendommens navn ble nå til karakterdrap. 

Professor i systematisk teologi Per M. Aadnanes skriver i et innlegg i Vårt Land under overskriften Åndelege brannsår (28.juli 2016): "Krasse skildringar om fortaping og evige helvetespinsler, kombinert med det moralistiske hysteriet ein utvikla omkring såkalla adiafora, var ikkje berre gledesdrepande, men kunne også påføra folk psykiske lidingar. I dag kan det vel vera vanskeleg å skjøna at jenter som utstyrte seg med kort hår, øyrepynt og langbukser var så uanstrendige og syndefulle at dei ville vanæra både kyrkje og bedehus om dei viste seg slik der. Og at ein tok det første risikable steget på vegen mot det logande helvetet dersom ein let seg freista til kortspel og andre unyttige sysler, høyrest nok òg temmeleg utrulig ut i dag. Men slike haldningar kunne faktisk prega heile bygdemiljø i det såkalla bibelbeltet så seint som på 1960-talet. Det finst då også vitnemål om at skadeverknadene av slikt kan ha vore like alvorlege som det dei brende borna frå karismatiske miljø klagar over no". Se også under "Årets refleksjoner" fra 2012.

VGTV lagde i 2016 dokumentarserien Frelst. Der står Rut Helen Gjævert fram og forteller om sin erfaring som misjonær for Jesus Revolution Army. Hun elsket livet med å vitne med tekno og hiphop, danseshow og røykmaskiner. Hun følte seg som en rockestjerne for Jesus. Hun forteller: "Det var ikke noe som skulle hindre oss i å stå opp om morgenen, løfte hendene, rope halleluja, be så det knaker, misjonere, se syke bli helbredet, reise opp døde, om så var. Vi snakket ikke så mye om det siste, men det lå i pakka."

Mot slutten ble hun utmattet. Tre år senere brøt hun sammen. Hun visste ikke lenger hvem hun var, fanget i tankemønstre. Med hjelp fra psykolog ble hun sakte hel igjen.

Kristendommen og vi kristne har utrolig mye negativt å måtte svare for opp gjennom tidene. Men en sentral, uforanderlig kraft finnes fortsatt blant oss etter et par tusen år: Guds kjærlighet! Den har ingen klart å eliminere.

Min konklusjon er derfor: Vi kan ikke ved noen handlinger eller syndige tanker diskvalifisere oss fra Guds kjærlighet!