Det er den draumen.....
”Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa-
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um.”
Dette er et vakkert dikt, skrevet av Olav H. Hauge. Min kone fikk det til 60-årsdagen av et tantebarn. Som et bra dikt stimulerer det tanken og åpner for fantasien – men har ingen fasit. De fleste av oss har en mer eller mindre fjern forestilling om en alternativ tilstand til den vi opplever i hverdagen. Noe vi lengter etter, men aldri fullt ut kan oppnå, en slags utopi. Vi lever bra i hverdagen, men tenker oss likevel iblant en bedre og mer behagelig tilværelse. Mange henger fast i tidsklemma. Vi kommer aldri à jour. Veien vår fra A til B er tapetsert med gule klistrelapper som stadig dukker frem med nye krav til oss. Tonje Egedius beskriver noe av dette i A-magasinet noen måneder tilbake der hun omtaler oss som ”så stresset at vi betaler hva som helst for å slippe unna livene våre og kunne trå inn i en annen verden. Hvor orkideer vokser ved sildrende vann og musikken alltid er dempet.” Dersom vi betrakter livene våre fra en slik synsvinkel vil gravstensinnskriften ”Endelig à jour” være den mest relevante for svært mange av oss. Noen har det enda verre. Man kan være helt tappet for krefter, ofte etter å ha slitt seg ut over lang tid. Pleietrengende foreldre, ektefeller, eller barn som krever spesielt stor innsats, en krevende jobb, ja til og med velment oppofrende innsats innen menigheten, er alle eksempler på situasjoner der kreftene våre over tid kan tørke opp. Og når overskuddet forsvinner, blir sjelslivet ofte et lett bytte for depresjon og angst. Det hele kan utvikle seg til en ond sirkel. Omstendighetene som tappet oss for krefter skrur oss stadig videre ned, etter hvert også med god hjelp av depresjonen og angst. I en slik situasjon dominerer håpløsheten, og vi kan ekstra lett klynge oss til håpet om et bedre liv, til at alt skal ”opna seg” og vi kan ”glida inn på ein våg me ikkje har visst um.”
Hvorfor dvele ved slike negative scenarier? Jeg tror det er viktig også for oss kristne å akseptere at det moderne livet kan være hardt og krevende. Vi kan alle, om presset blir stort nok, komme til et punkt der vi ikke lenger fungerer som vi skulle ønske. Da er det viktig at vi ikke fanges av dårlig samvittighet og spørsmål om skyld. Vi har alle en begrenset menneskelig side som verken kan eller skal fornektes. Paulus slår fast at vi alltid må tjene syndens lov med våre menneskelige legemer (Rom 7:25). Det må vi akseptere, og forholde oss til realitetene. Tantebarnet, som selv har vært gjennom en lang periode der livet ikke fungerte som det skulle, skriver i sin hilsen også et annet sitat: ”Eg kjenner ingen beinvegar, vegar er krokete, attgrodde. Brått islagde, med svake kantar. Dei fleste står ikkje på kartet” (Paal-Helge Haugen).
Vi kristne har ingen garanti mot nevnte problemer og vanskeligheter. Men vi har et større spekter å hente hjelp fra enn de som ikke regner med Guds omsorg for sine liv. Samtidig er det viktig at vi ikke åndeliggjør vanlige menneskelige problemer. Vi kan og skal bruke sunn fornuft, den er også gitt oss av Skaperen. Tidligere hadde vi en troende nabo som ba min kone om å be om helbredelse fra hennes forkjølelse. Det skal jeg gjøre, sa kona, men ikke før du lover å bruke varmt fottøy og kle deg ordentlig. Når det gjelder ”tidsklemma” er det vanskelig, men klart viktig, å bevisstgjøre seg at vi tross alt lever i ”nu’et”. Stig Johansson har uttalt: ”Alla dessa dagar som kom och gikk – inte visste jag at det var livet”! Vi lever langs tidsaksen, da er til enhver tid livet her og nå! I andre spesielt vanskelige situasjoner er det riktig og viktig at vi søker profesjonell hjelp, det er aldri noe nederlag.
Det befriende for oss troende er at vi i utgangspunktet kan hvile og slappe helt av. Vi er først og fremst garantert til enhver tid å være à jour med vårt synde-regnskap. Uansett hvor mye galt og dumt vi gjør, så er nåden alltid større!
I Matt 11:28 sier Jesus: ”Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” Jesus står for selve hvilen. Disiplene var med Jesus på båttur (Luk 8:23-25). Mesteren sovnet, og disiplenes fokus vendte seg mot den økende vinden med fare for forlis. Da de i redsel igjen vendte fokus mot Jesus resulterte det i at alt ble blikk stille. En syklon er en faretruende hvirvelvind, men midt inni, i den sentrale delen, er det helt stille.
”Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.” (Jes 40:29)
”Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud!” (Jes 35:4)
”Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.” (Jes 41:10)
I hebreerbrevet står det: ”For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror.” (Heb 4:3). Mitt håp er at dette må bli en realitet for oss alle, slik at vi ikke senere opplever det som ”ein våg me ikkje har visst um”.