Ny jul, nytt julebrev, skrivestart 17.desember 12:30. Jeg har lovet å skygge unna tatere denne gangen, og ofrer også frivillig de homofile og samboerne. Men som Almås i ”Nytt på nytt” ville ha sagt: Hva skal vi da snakke om?

Julen og julens budskap vektlegger de svake, de fattige, alle dem som av ulike grunner faller utenfor det gode selskap. Mesteren selv skygget heller ikke unna outsiderne i samfunnet, men han trivdes dårlig blant de prektige. Hans omgangskrets ble lite verdsatt av fariseerne og de skriftlærde.

Tor Erling Staff er en omstridt person, ikke minst etter at biografien hans ved Håvard Rem ble gitt ut i år. I boken fortelles det om hendelser man ikke lærer om i søndagsskolen. I fredagssamtale med Skavlan poengterer Staff at disse hendelsene bevisst er tatt med for å vise at ”vi som sitter i posisjoner ikke er det dørgende bedre enn dem som ikke har posisjoner”. Gjennom et langt liv som forsvarsadvokat har han utviklet det han kaller sitt livssyn. Han reagerer på ”fordømmende holdning”, og skiller klart mellom handlingen den tiltalte har begått, og selve mennesket som har begått den. Staff sier videre: ”Man er ikke noe dårlig menneske om man har gjort en ond handling”.

Så langt jeg har forstått evangeliet kunne dette også vært Mesterens ord. For Ham er ingen mennesker dårlige. Han elsket oss alle, og døde for oss alle. Han ble belastet med samtlige av våre ”onde handlinger”, og gjorde derved opp for oss vis à vis sin Far. Dette reflekterer den absolutte Kjærlighet. Den er langt fra ”Se og hør” – kjærligheten som ukentlig ”tar slutt” mellom ett eller flere kjendispar.

Grunnkreftene i verden – makt og kjærlighet – er så langt jeg kan forstå diametrale motsetninger. Makt vil nødvendigvis alltid være et vesentlig element ved ledelse av verdens ulike folk og nasjoner, politisk og militært. Men når lederne blander inn religion, og gjemmer seg bak religiøse motiver for å rettferdiggjøre sin maktutøvelse, er man på farlige veier. Dessverre har vel de fleste av alle kriger og konflikter opp gjennom årene religiøse elementer i seg, det være seg i kristendommens eller i andre religioners navn.

Men negativ maktutøvelse består også av uforsvarlig og egoistisk bruk av ressurser, spesielt i en nasjonal målestokk. Jeg tenker på alle rike land, med superstaten USA i spissen, hvis nåværende leder (George W. Bush) utvilsomt bekjenner seg som en kristen og flagger høyt de kristne idealer. Hvilke strategiske motiver driver USA når det gjelder utenrikspolitikken, inkludert invasjon av andre stater? Kan egeninteresser, for eksempel energiressurser og våpenindustri, spille noen rolle? Er man redd for at oljeknapphet skal kunne øke de svært lave bensinprisene de har, og som medvirker sterkt til at de er miljøverstinger?

Det er hjerterått å tenke på at etter jordskjelvet i Pakistan nylig vil det sannsynlig i løpet av vinteren dø titusener av hjemløse, ikke minst barn, fordi de er svake og fryser i hjel! Hva har for eksempel USA gitt av sin overflod? De kunne ha fløyet inn en masse utstyr fra dag én om de hadde prioritert det. Er noen liv mer verdifulle enn andre? Hvordan kan det forsvares at hjelp til nødlidende og gaver til trengende selekteres til tider og steder der man selv sikrer seg en gevinst?

Andre stater og sammenhenger er selvsagt heller ikke så ideelle. Jeg noterte meg et lite eksempel fra Afrika i Dagsrevyen i 16.oktober i år: En familiefar til 5 barn solgte kveget sitt for å satse på kaffeproduksjon. EU har rikelig med kaffe og dumper sitt overskudd, noe som i dette tilfellet slår beina under nevnte families kaffeproduksjon. De må leve i fattigdom, og ingen av barna får den utdannelsen faren hadde håpet å kunne gi dem.

I Matteus-evangeliet, kap. 25 vers 34-40, forteller Jesus en lignelse: ”Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.”(min uthevelse)

En annen ressurs vi kanskje ikke tenker så meget på er tiden, det ”å ta seg tid”. Simon Flem Devold fortalte i et intervju om et brev han hadde fått, der den unge brevskriveren skrev noe om dette: ”tid er kjærlighet”. Noe å tenke over, her har i hvert fall jeg svært lite å skryte av.

Apropos å skryte, jeg hørte nylig Mette E. Nergård fortelle Skavlan om hvordan julebrevet kan karakteriseres, nemlig som ”reklame for familien” eller som ”en sosial selvangivelse”. Jeg skal prøve å være nøktern, men vi er begge veldig takknemlige for den fine familien vi har, og ønsker å gi den nok av tiden vår.

Staff ble i tidligere nevnte intervju spurt om hva han foretok seg som privatperson. Han sa at han satte seg ned med et glass rødvin, tenkte på livet, og syntes synd på seg sjæl. Jeg deler gjerne de første aktivitetene, men er glad jeg stort sett ikke har grunn til det siste. Kanskje kan vi heller frykte at amerikanerne kommer og tar oss? I en Grødum-tegning i Aftenposten spør Bush: ”What’s next?” Forsvarsministeren svarer ”Norway!”, og utenriksministeren supplerer: ”De har kjemiske våpen: Rakørret og gammalost. De har olje og Mullah Krekar. Vi hadde mindre harde facts da vi angrep Irak…”

Til slutt to sitater. Først ved Øivind Larsen i tidsskriftet for legeforeningen: ”Kortversjonen av julens budskap er: Elsk din neste. Når vi ser oss omkring, er det kanskje noen andre ord som isteden er gått over til å bli den moderne juls budskap: Den som elsker minst, har størst makt.”

Så ett vers fra sangen ”En krybbe var vuggen…”: ”Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik. Men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.”