En europeer skulle ta seg frem midt inne i Afrikas mørkeste jungel. Han hadde en innfødt som guide og veiviser. Den innfødte gikk foran og banet seg vei ved å kutte grener og andre hindringer med en svær jungelkniv, slik at den fremmede kunne komme seg trygt fremover. Europeeren utbryter etter hvert imponert: ”Hvordan i all verden finner du veien her?” Den innfødte svarer lakonisk: ”Her er det jeg som er veien!”

Kona og jeg er ikke spesielt fjellvandt, men vi har en svoger som er det. Han har tidligere tatt oss med over Besseggen og i Jotunheimen. I sommer gikk vi på Hardangervidda. Svoger Anders oser av trygghet og omsorg for oss uerfarne i fjellet. I forkant har han planlagt nøye, og har hele turen med eventualiteter klart for seg i hodet. Dette er mulig ikke minst fordi han er godt kjent i terrenget og har gått der selv. Han vet hvor vi skal, og fører oss dit. Dersom vi blir for slitne med for mange ”vondter” underveis har han mer skånsomme alternative ruter i bakhånd.

Underveis hender det at vi ikke ser ham. Da vet vi at terrenget er uten farer. Dersom farer truer venter han på oss og leder oss trygt gjennom det som er ulendt og vanskelig, og rekker oss gjerne en hånd til hjelp. Ser han at vi blir slitne kommer han og går ved siden av oss og oppmuntrer oss. For å avlede det negative lærer han oss om fauna og flora, og har sans for den minste detalj. Han forklarer forskjellen mellom de små blå blomstene ”snø-søte” og den lignende ”fjell-veronika”en. Silhuetten av en fjellørn langt borte unngår ikke hans blikk. I sekken sin, som er klart tyngre enn våre, har han alt tenkelig og utenkelig praktisk utstyr for påkommende behov. Han står aldri fast, og vet alltid råd.

Dette er en sann skildring av en menneskelig situasjon. Anders har selvfølgelige sine svakheter og begrensninger. Vår Frelser derimot har all makt, og elsker oss med en ubegrenset kjærlighet. Dessuten har han alle forutsetninger for å kjenne oss til bunns med våre svakheter og begrensninger. Derfor leder Han oss ikke ved trusler, men ved å gjøre det positivt for oss å gå den veien han ser er best for oss.

Highland cattle er spesielle kyr med Skottland som hjemland. I motsetning til våre tradisjonelle kyr lar de seg ikke jage med kjepper eller trusler bakfra, da står de bom stille. Men har de fått tillit til den som leder, følger de lett etter når vedkommende går foran.

Vår frelser lover oss ikke en dans på roser på vår vandring. Men Han lover å være med i tykt og tynt. Han etterlater oss ikke for oss selv, uansett om vi er lunkne eller lite inspirerte. Han kjenner våre begrensninger, og leder oss gjennom vanskelighetene. Han tillater ikke flere vanskeligheter enn det han vet at vi tåler – det er vår trygghet!

Vår vandring som kristne her på jorden kan oppleves vanskelig både i teori og i praksis. Det forstår vi litt av ved å sammenstille romerbrevets kapittel 7 med kapittel 8. Utvilsomt må vi forholde oss til et ”dødens legeme”: ”Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.” (Rom 7:24-25). Samtidig er dette kjødelige legemet benådet ved Jesu død, og den hellige Ånd har derfor kunnet ta bolig i oss da vi åndelig sett ble født på nytt: ”Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.” (Rom 8:11).

Paulus oppfordrer oss flere steder til å fokusere mot det himmelske, og ikke mot det ”her nede”. De fleste av oss kan underskrive på at det ikke alltid er så enkelt, vår vandring kan for hver enkelt av oss oppleves hard til tider, men den har en garantert trygghet i bunn. Den tryggheten garanteres som en ”trygghetsalarm” av vår Frelser. Når farer truer er vår Frelser rede på øyeblikket til å tre støttende til og lede oss gjennom farene: ”Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! For han frir deg fra fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.” (Sal 91:1-4) ”Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.” (Sal 121:5-8)

Slik er det å vandre med den allmektige, som foruten å representere både sannheten og livet også utgjør selve veien! (Joh 14:6)