”Hvorfor må en direktør ha et hjelpeapparat for å finne balansen mellom livet og jobben?” Dette var headingen i A-magasinets artikkel om coaching 30.mars i år. Den starter med å beskrive en fremgangsrik markedsdirektør som ”har alt” inklusive kone og tre barn, men som ikke klarer å glede seg over alt han har. Han er ikke tilstede når han er sammen med barna, og plages av dårlig samvittighet. Aldri har han fri, det skjer noe hele tiden. Dette er en situasjon mange kan identifisere seg med i større eller mindre grad, tidsklemma klyper hardt. I en slik situasjon finnes det i dag løsninger i form av profesjonelle coacher, i dette beskrevne tilfellet til godt over 2000 kroner timen. Man får personlig veiledning etter at coachen har kartlagt og analysert situasjonen, opplegget er svært løsningsorientert. Noen søker hjelp hos en coach av helt andre grunner, for eksempel for å skape seg den karrieren og det livet som de ønsker seg. Generelt sett ser det ut som om det såkalt moderne mennesket åpenbart har behov for livsveiledning i en langt større og mer påtrengende grad enn tidligere.

Det sier seg selv at en verdifull coach må har mange gode egenskaper. Han/hun må ha evne til innlevelse i klientens situasjon, må være analytisk, og helst være tilstede når behovet er der.

Abraham kalles gjerne for Herrens venn og fortrolige. Løftene Herren gir ham er da også formidable: ”Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.” (1.Mos 12:2-3). I 1.Mos kap.14 leser vi om at kongene i Sodoma og Gomorra m.fl. ble beseiret av andre konger, som derved skaffet seg et stort krigsbytte. Men fordi seierherrene hadde tatt Abrahams brorsønn Lot til fange gikk Abraham til kamp mot disse seierherrene, og vant. Kongen av Sodoma kommer da til Abraham med forslag om en byttehandel. Han tilbyr Abraham hele krigsbyttet, mot at han selv får folket: ”Gi meg folket, og ta du godset!” (1.Mos 14:21). Men like før Abraham får dette tilbudet beskrives en underlig hendelse. Det er som om det hele løftes opp på et høyere plan. Ut i fra ingenting kommer Melkisedek, kongen av Salem. Han har ikke med seg gode råd, formaninger eller overtalelser. Han har med seg brød og vin, et bilde på Kristus og den velsignelsen Han bærer med seg. Abraham velger derfor styrket å avstå fra alle materielle goder han er tilbudt, intet menneske skal kunne si at han har gjort Abraham rik! (v.23-24)

I Lukas kap. 24 kan vi lese om to skuffede menn som går mot Emmaus. De tilhørte Jesu tilhengerskare, og hadde håpet at han skulle forløse Israel. Det er nå tre dager siden han døde, hans legeme er fjernet fra graven, men ellers har det ikke skjedd noe av det de hadde ønsket skulle skje. Det er som vi fornemmer hvordan de skrur hverandre ned i mismot og skuffelse. Mannen som kommer opp ved siden av dem tillegges i utgangspunktet liten vekt. Han går sammen med dem, de åpner seg for ham og forklarer sin skuffelse. Så tar han føringen, og lærer dem ut i fra skriftene om Messias. De gir ikke slipp på ham, og inviterer ham inn til seg. Ved aftensmåltidet tar gjesten brødet, velsigner det og deler ut til dem. Like etter åpnes deres øyne for hvem han er, samtidig som han blir han usynlig for deres menneskelige øyne.

Ordet coach kan lett bli platt i de nevnte sammenhenger. Men begge fortellingene reflekterer en menneskelig begrensning som møtes av en guddommelig, grenseløs kjærlighetshandling. Mesteren byr på seg selv i form av brød og vin. Det løser opp situasjonen. Coach-funksjonen jeg beskriver i begynnelsen fra A-magasinet kan være bra, men er svært begrenset. Den coach’en vi har tilgang til ved den hellige Ånd er ubegrenset. Den er gratis, den kommer før vi vet at vi trenger den, og besørges av en som kjenner ”vår inngang og vår utgang”, altså av en som ikke er begrenset av vår manglende kunnskap om fremtiden. Vår coach kjenner oss til bunns, og har medynk med alle våre skrøpeligheter – det er han som har skapt oss!

For Abraham og alle hans etterkommere ville det fått katastrofale følger dersom han hadde inngått avtale med kongen av Sodoma. Herrens løfter til Abraham om å gjøre ham til stamfar for en enorm skare av troende ville da bli knyttet til en menneskelig avtale om gevinst, og derved bli begrenset til et menneskelig plan. Herrens løfter til ham ville ikke kunne tre i kraft.

Emmaus-vandrerne kunne lett ha kjørt hele forventningen om Jesu guddommelighet i senk med sitt mismot. Ved at coach’en kom dem i møte på rett tid og på rett sted skaptes en forløsning som smittet over på både dem og deres omgivelser.

Verken Abraham eller Emmaus-vandrerne var seg bevisst at de trengte hjelp på de aktuelle tidspunkt. Likevel var hjelpen der. ”Någonstans bland alla skuggorna står Jesus” synger vi – med rette! Dette gir oss en stor trygghet. I salme 91:4 står det: ”Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.” Ved å lese hele denne ”trygghetssalmen” vil vi erfare at løfter fra Herren til enhver tid er sterkere enn all menneskelig angst og uro!