Som de oppegående besteforeldrene vi er følger vi spent med på adventserien Snøfall på NRK. Her ser vi at julenissen får inn ønsker av alle slag fra utallige barn og til og med voksne. Det imponerende er at julenissen kjenner personlig til alle innsenderne, og vet om behovene deres. TENK OM det finnes en Gud som kjenner hver enkelt av oss og vet hva vi trenger og som vil gi oss det?

I den samme serien får vi vite om tidligere tider at Dunkel tapte valget som julenissens lærling. Han ble til en stein som huset alle onde krefter, det var farlig å ferdes i den mørke skogen der steinen var. Tindre vant lærlingeplassen, og representerte lyset. TENK OM det finnes en tilværelse utenfor den vi lever i nå, der det bare er lys, med absolutt fravær av onde krefter?

Hele livet gjennom eldes vi alle langs tidsaksen, og bærer døden med oss. TENK OM vi ved døden går ut av tiden og blir skapninger som ikke eldes og som for evig kan eksistere uten sykdom og plage?

Ved det første støtet i biljard sendes kulene ut i alle retninger, tilsynelatende tilfeldig. Så støtes de igjen og igjen inn i nye og uforutsigbare baner. TENK OM hele skaperverket fra dag én styres på samme måte av en skaper som har full kontroll over alle kulene i sitt uendelige skaperverk, der Han er utenfor den tidsbegrensningen vi lever i, og kjenner alt fra begynnelse til slutt?

I det gamle testamentet i Mosebøkene møter vi en Gud som stiller strenge krav til sitt folk med bl.a. et omfattende og detaljert regelverk vedrørende en rekke forskjellige ofringer. Han fremstår som nidkjær og rettferdig – å bryte Loven endte i ytterste konsekvens med døden. TENK OM alle Guds krav ble samlet til ett i Kristus, som ved sin død på korset oppfylte alt det Gud krevde av oss, og som nå etterlater seg sin nåde mot kravene og derved full frihet for oss?

Vi gamle her på Stranda tror på et positivt svar på alle TENK OM –spørsmålene, og feirer derfor julen og Jesu fødsel med stor glede og takknemlighet!

Vi følger opp med noen sitater som reflekterer rundt disse temaene: Professor Sturla J. Stålsett: «Vi lever i tiden. Tiden er vår strengeste dommer. Et sted sier allerede Aristoteles at selv ikke guder kan gjøre ting ugjort. Tiden fanger oss. Vi kan ikke gå tilbake til i går og velge på nytt.» Og videre ved samme: «Den kristne forkynnelsen om dommen er frigjørende fordi dommen er Guds, ikke menneskers. Og Gud dømmer slik Jesus møter oss: Med nåde og barmhjertighet».

Forfatter og journalist Tomm Kristiansen: «Jeg bor jo blant Allahs menn og kvinner på Enerhaugen i Oslo, og ser at de må forholde seg til hundrevis av regler om hvordan de skal leve. Det Jesus gjorde var å ta et oppgjør med jødene som også hadde hundrevis av regler. Fra da av er det én ting som betyr noe, og det er kjærligheten. Jesus frigjør menneskene fra alle budene. Det er min Kristus – Frigjøreren.»

Arne Berggren (TV-produsent og dramatiker) i Vårt Land 3.desember 2016: «For den som måtte lete etter en grand design bak det hele, holder det i grunnen å kjøpe en bok om arvestoff og gener. En hel del detaljer i naturen kan umulig være et resultat av tilfeldig utvikling.»

Så litt lyrikk, først Grethe Risberg Thomsen fra Danmark, og så Tove Houck:

«Jeg dør en lille smule for hvert sekund der går. Jeg bærer døden med meg igjennom livets år. En nat, måske en marsnatt, så mild av regn og tø, Skal jeg gå bort i mørket og holde opp at dø».

«Han kom så stille, strøk deg over håret, tok hånden din og hvisket: Kom. Han førte deg ut av tiden, ut av sykdommen og angsten – Sammen gikk dere inn i livet, hvor tiden er kjærlighet uten grenser, inn i livet hvor gåtene blir åpnet, spørsmålene har svar. Nå har du hvile ved hans hjerte – nå er du framme».

Avslutningsvis om døden, Tomas Sjødin skriver i Vårt Land: ««Jaså, du får være oppe i dag!» ropte det forundrede barnet til kirkegårdsarbeideren som sto og hvilte seg ved en gravplass».

Forfatter Else Breen skriver i Vårt Land om det å eldes. Hun spurte en gang tvillingsøsteren om hvordan hun hadde det, og svaret lød: «Jeg har det godt med Vårherre. Jeg har det godt med meg selv, og datamaskinen min virker». Slik er det for oss også – så lenge vi har datakyndige barn i nærheten!

Selma Lagerløf har skrevet en vakker julefortelling, Den hellige natten. En hyrde får åpnet øynene for det himmelske mens han ser Jesusbarnet ligge der under svært kummerlige forhold, og hun avslutter: «Det som er nødvendig er at vi eier slike øyne som er i stand til å se Guds Herlighet». Det kan vi faktisk be vår Far om å få!

Vi ønsker dere alle en riktig fin jul og alt godt i det nye året og avslutter med Eivind Skeies "En krybbe var vuggen". Vi har sitert den før, men repetisjon er god pedagogikk.

«Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.

Så høyt er jeg elsket av Jesus min bror.

Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,

Men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.

Fra krybben til korset gikk veien for deg,

Slik åpnet du porten til himlen for meg.

Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,

Så alle kan samles i himlen hos deg!»